Enden er nær! Eller?

I disse forvirrende «Covid-19/ corona/ korona-tider» (alt ettersom) og i andre krisetider, ser mange kristne på det som skjer som endetidstegn. De fleste som kaller seg kristne har et fremtidig endetidssyn, mer eller mindre kjent som futurisme. De tror at verden snart skal ende med dommedag for alle mennesker over hele jorden. Noen futurister kaller seg dispensasjonalister og begrenser seg til å tro at dommen bare skal falle over ulydige etniske jøder i nasjonen Israel. Det finnes svært liten enighet mellom de ulike «menighetene» om hva som «snart» skal skje. Alle har «sin egen greie.» Noen gleder seg, mens andre lever i frykt.

Fra det nye testamentet (NT) brukes bl.a. Matteus 24, Markus 13, Lukas 21, 2. Tessalonikerbrev, Johannes Åpenbaring, og fra det gamle testamentet (GT) brukes bl.a. profetene Jeremia, Esekiel, Daniel, Hosea, Sakarja og Malaki, for å underbygge dette fremtidige dommedags-synet.

De tror altså at vi er på vei inn i, eller befinner oss i en trengselstid som leder frem mot dommedag, og de forkynner et håp om en «opprykkelse» av de troende enten før, midt i, eller etter denne trengselstiden.

Verden skal snart kastes ut i katastrofen som beskrevet i Johannes Åpenbaring, med hungersnød, pest, jordskjelv, krig, fattigdom, massedød, dyrets tegn og antikrist. (Antikrist er for øvrig ikke nevnt i Joh. Åp.) De tror at denne verden og alt i den skal brenne opp. Noen dispensasjonalister tror altså at dette kun gjelder Israel. Predikanter reiser land og strand, til bedehus og forsamlinger, og forkynner sitt forvirrende og dystre dommedags-budskap.

De vifter med Bibelen i hånd og sier: «Om det står i Bibelen, ja da må det være sant!» Det legges stadig ut nye YouTube videoer med dette skremmende budskapet, og de bruker Bibelen flittig i sin forkynnelse om verdens snarlige undergang. Mange opprømte predikanter gleder seg. Bare de som er frelst skal bli rykket opp, de døde skal reise seg fysisk fra gravene, og de vantro skal bli «left behind», sier de.

De tror at de skal møte Herren i skyene. Det er like før. Rundt 2030 sier noen. Mange vil huske evangelister som Hal Lindsey og hans dommedags-profeti om 1988. Eller Harold Campings mange feilslåtte profetier. For ikke å snakke om Jehovas Vitners mange profetier om dommedag i 1887, 1881, 1914, 1918, 1975, samt Millerittenes «Great Disappointment», da Jesus ikke dukket opp i 1844, som igjen ble starten på nye tolkninger fra dagens Syvendedags Adventister. Flere som ser et mønster her?

Alle disse og andre feilslåtte profetier om endetiden, fører til stadig videre utsettelser av dommedagen, og til stadig flere feiltolkninger av Bibelen. Noen sekter utgir også sine egne bibeloversettelser, og gjør det hele enda mer problematisk og forvirrende. Bibelen advarer mot falsk forkynnelse i 5. Mosebok 18:22, Matteus 23:15, 2. Korinterbrev 11: 3-4 og vers 13-15, Galaterbrevet 1:6-9 og Johannes Åpenbaring 22:18-19.

Ingenting skjedde altså på disse datoene. Likevel så fortsetter mange å tro på nye dommedagsprofetier. Felles for alle disse, er altså at de tror at Guds dom er fremtidig.

Finnes det virkelig støtte i Bibelen for det futuristiske endetidssynet?

Hva sier egentlig Bibelen om verdens ende og Jesu tilbakekomst i skyene med dom?

NT er skrevet på gresk og oversettelser til andre språk varierer. Der det oppstår tvil, må tolkningen av NT forstås ut i fra grunnteksten. NT må også leses med forståelse av, og i sammenheng med GT.
GT peker mot NT og NT forklarer, og bekrefter GT. Skriften tolker Skriften. Dette heter eksegese og betyr «å lese ut av teksten».

De som har et futuristisk endetidssyn, peker ofte på Matteus 24. Jesus sier i vers 2: «Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier Jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein, som ikke skal bli revet ned.» Videre i vers 3 spør disiplene Jesus: «Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på Ditt komme (parousia) være, og på verdens (aion) ende (sunteleia)?»

Futurister separerer de to spørsmålene i vers 3, og putter over 2000 år i mellom dem, som om det er snakk om to helt forskjellige hendelser:

1. «Når skal dette skje?» Peker mot ødeleggelsen av Jerusalem i år 70.

2. Men; «Og hva skal tegnet på Ditt komme være og på verdens ende?»

Er i følge dem selv, en fremtidig ende på hele verden for oss i dag.

De tror altså at de to spørsmålene i vers 3, er separert med en periode på over 2000 år i mellom. Første spørsmål gjelder ødeleggelsen av Jerusalem i år 70, og andre spørsmål gjelder en fremtidig verdens ende for oss som lever i dag, sier de.

Dette er en klar feiltolkning av teksten.
Ut i fra grunnteksten leser vi i Matteus 24:3

«Ditt komme» = Strongs 3952. parousia på gresk betyr gjenkomst, nærvær.

«Ende» = Strongs 4930. sunteleia på gresk betyr fullbyrdelse, avslutning.

«Verden» = Strongs 165. aion på gresk betyr tidsalder.

Disiplene spør altså om tegnet på Jesu gjenkomst/ tilstedeværelse ved avslutningen/ fullbyrdelsen av tidsalderen, og når dette skal skje.

Hvilken tidsalder snakket de om? Hvilken tidsalder levde Jesus og disiplene i?

De levde i den jødiske tidsalderen, under den gamle pakten. Dette var før korsfestelsen og dommen over Jerusalem i år 70.
Disiplene spurte altså Jesus om når enden på den tidsalderen de levde i skulle skje, og om tegnene på dette.

Man kan ikke sette et skille mellom ødeleggelsen av tempelet og enden på den jødiske tidsalderen, fordi ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem, var Jesu endelige dom over de ulydige jødene (de skriftlærde og fariseerne), og enden på den jødiske tidsalderen.

Futurister søker altså å putte over 2000 år i mellom Jesu komme og verdens ende i Matteus 24:3. De ser ikke at Jesus gjenkomst og tidsalderens ende, nettopp er en og samme hendelse. De leser altså inn i teksten noe som ikke står der. Denne teknikken er motsatt av eksegese og heter eisegese, som betyr; det å lese inn i en tekst (særlig Bibelen) noe som ikke står der, eller ikke er ment, ofte sine egne tanker eller ideer.

Den kristne tidsalderen/ den nye pakten som vi lever i nå, ble videre forkynt av Paulus i hans nåde «husholdning» = «Strongs 3622. oikonomia», som han skriver om i Efeserbrevet 3. Denne perioden varte frem til dommen i år 70. Dette var tidsperioden de ulydige jødene, skriftlærde og fariseere fikk til å vende om. Dette var «de tusen år» i John Åp 20, da Satan som er anklageren og loven, ble bundet og evangeliet ble forkynt til «hele verden» = «Strongs 3625. oikoumene», som betyr hele det daværende romerske riket. Matteus 24:14.

Den kristne tidsalderen/ den nye pakten, som vi lever i nå, har ingen ende. Lukas 1:33 og Efeserne 3:21

Videre i Matteus 24, bruker futurister vers 14: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd til alle folkeslag, og så skal enden komme.»

De sier: «Se her; enden er nær, fordi evangeliet har snart nådd alle ateister, hinduer, buddhister, muslimer, de mest bortgjemte avkroker i Asia, Sør-Amerika, det innerste Afrika, Australia, alle øde øyer på de syv hav, osv osv». Dette er ikke hva teksten sier. Det er et nytt eksempel på eisegese, og igjen så leser de inn i teksten noe som ikke står der.

«Hele verden» = 3625. oikoumene, betyr det daværende romerske riket.

«Alle folkeslag» = 1484. ethnos, betyr alle de ikke-troende hedningene (ikke-jøder) i det daværende romerske riket.

Jesus sa at evangeliet skulle forkynnes i hele det daværende romerske riket (verden), og til alle de ikke-troende hedningen (folkeslagene) der, så skulle enden komme. Jesus snakket altså ikke om hele verden slik vi definerer den i dag.

Jesus snakket om fullbyrdelsen/ enden på den jødiske tidsalderen, den gamle pakten, og om dommen over de ulydige jødene og Jerusalem i år 70.

Paulus bekrefter at ordet allerede den gangen, var blitt forkynt til alle folkeslagene i hele romerriket, så dette har derfor ingenting med dagens pågående «evangelisme» å gjøre. Romerne 10:18 og 16:26, samt i Kolosserne 1:5-6 og 1:23

Jesus sier at det var disiplene som skulle få kraft, når Den Hellige Ånd kom over dem, i Apostlenes Gjerninger 1:8. Det var apostlene som vitnet om Ham i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til «jordens» ende = «Strongs 1093. ge». Dette er det samme ordet som Paulus bruker i Romerne 10:18, som betyr jorden/ landet/ Judea. «Deres røst har gått ut til hele jorden og deres ord til verdens ender.» Paulus bruker her både ge og oikoumene, for å gjøre det helt tydelig for leseren at det er det romersk okkuperte landet han snakker om.

Paulus sier videre at evangeliet allerede var blitt forkynt til alle «folkeslag» = «Strongs 1084. ethnos» i Romerbrevet 16:26. I Kolosserbrevet 1:5-6 bekrefter Paulus at evangeliet har kommet til hele «verden» og bærer frukt. «Strongs 2889. kosmos». Og i Kolosserbrevet 1:26, sier Paulus at evangeliet ble forkynt for hver «skapning» under himmelen. «Strongs 2937. ktisis» som er referanse til Jesu befaling i Markus 16:15. Evangeliet ble altså forkynt til «hele verden» (det daværende romersk okkuperte Israel), før den endelige dommen falt i år 70.

Videre så tror futurister at «den store trengselen» er opptakten til en fremtidig dommedag. Det skremmende og grufulle scenariet om de syv segl, de syv basuner og de syv skålene, finner vi i Johannes Åpenbaring kapittel 6 – 16.

Mange søker derfor håp og trøst i en tidlig «opprykkelse», for å slippe unna alle disse plagene som de tror skal ramme verden snart. Denne futuristiske tolkningen av dette skremmende scenariet, er helt fjern fra Bibelens klare og tydelige budskap. Nettopp fordi de syv segl og de syv basuner var opptakten mot, og advarslene om, den endelige dommen med de syv skålene, som kom over de ulydige jødene (de skriftlærde og fariseerne) og tempelet i Jerusalem i år 70. Det var fremtidig for dem den gangen, men fortid for oss i dag. Johannes Åpenbaring er skrevet som en siste advarsel før år 70. Dette vet vi også fordi tempelet stod fremdeles i kapittel 11:1-2.

«Opprykkelsen» fra trengselen er altså ikke fremtidig for oss, fordi den trengselen som Jesus advarer mot, er rettet mot de ulydige jødene den gangen.

Jesus kom med svært kraftige advarsler til fariseerne og de skriftlærde jødene:

«Fyll da deres fedres mål! Slanger! Giftslangers avkom! Hvordan kan dere flykte fra helvetes dom! Se, derfor sender Jeg dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen av dem skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by, for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere, fra den rettferdige Abels blod og til blodet av Sakarja, Barakias sønn, han som dere myrdet mellom tempelet og alteret. Sannelig sier Jeg dere: Alt dette skal komme over denne generasjonen.» Matteus 23:32-36

Det er her tydelig at Jesus ikke snakker til oss i dag, 2000 år senere, men spesifikt til jødene, de skriftlærde og fariseerne den gangen. De var nettopp den generasjonen. Jesus vil at flest mulig av dem skal vende om, før Han kommer med den endelige dommen i år 70. Johannes døperen advarer også kraftig, og kaller til omvendelse i Lukas 3:7. Å påstå at dette er advarsler til oss i dag er et klart eksempel på feiltolkning og eisegese.

Vi vet at loven fremdeles var virksom fram til år 70, fordi Jesus sier at de må be om at trengselen ikke skjer på en sabbat i Matteus 24:20.

Selv om mange vendte om og ble frelst i troen på Jesus, i Paulus sin nåde husholdning (oikonomia), som var overgangen mellom den gamle og nye pakt, så gjaldt loven helt frem til tempelet ble ødelagt og dommen falt over de ulydige jødene og Jerusalem i år 70. Jesus stadfester dette i Matteus 5:17-18, som også stadfester at det ikke finnes profeter etter år 70, nettopp fordi profetene profeterte mot dommen som Jesus oppfylte i år 70. Vi vet også at Paulus fremdeles holdt loven sammen med andre jøder i Apostlenes Gjerninger 21:26, som var etter Jesu død og oppstandelse. Dette bør være til interesse for alle med et futuristisk endetidssyn.

I 2.Tessalonikerbrev 2 skriver Paulus om en «opprykkelse» som må skje, før det som futuristene hevder er «antikrist», skal sette seg i et «fremtidig tredje tempel».

For det første; så kan man ikke hente et fremtidig fysisk tredje tempel ut fra løse luften, og putte det inn i Bibelen. Det finnes nemlig ingen steder i Bibelen som nevner et fremtidig tredje fysisk tempel i Jerusalem. Dette er nok et eksempel på eisegese. Når Jesus snakker om å bygge opp igjen tempelet, så snakker han om sin kropp og oppstandelsen fra de døde. Johannes 2:19-22. Paulus bekrefter i 1. Korinterbrev 3:16-17 at de, de troende, er Guds tempel og at Guds Ånd bor i dem.

1. Peter 2 forklarer at det nye tempelet består av levende steiner som er de troende, og Jesus er hovedhjørnesteinen. Det nye tempelet er altså et åndelig tempel. Dette bekreftes videre av Jesus i Johannes 4:22-24, av Stefanus i Apostlenes Gjerninger 7:48, og av Paulus i 17:24.

Det fysiske tempelet i Jerusalem, tilhørte den gamle pakten og ble på grunn av sin ufullkommenhet, ødelagt og tilintetgjort sammen med de ulydige jødene i år 70. Hebreerbrevet 8.

For det andre; så nevnes Antikrist bare 5 ganger i Bibelen. Fire ganger i 1. Johannes brev 2:18,22 og 4:3, og en gang i 2. Johannes brev 1:7. Antikrist er her beskrevet som en åndskraft og ikke som en person. Johannes er helt tydelig på at enhver som fornekter at Jesus er Kristus er Antikristen.

Syndens menneske og fortapelsens sønn derimot, er i 2.Tessalonikerbrev 2, nevnt som en og samme bestemte person. Det finnes derfor ingen direkte referanse mellom antikrist og fortapelsens sønn, annet enn at han som person har antikristens ånd.

Den eneste personen som kunne sitte i tempelet som om han var Gud, var øverstepresten. Derfor er det helt logisk at syndens menneske og fortapelsens sønn, var den siste øverstepresten, Phannias ben Samuel, 67-70.

Nettopp fordi han satt som om han var Gud i Guds tempel. Det var øversteprestens eksklusive oppgave å ofre i «det aller helligste», for så å komme ut med frelse til folket. Det finnes ikke lengre et fysisk tempel eller noen fysisk øversteprest, verken i dag eller til evig tid. Nå er de troende tempelet og Jesus er øverstepresten. Hebreerbrevet 8 og 9.

For det tredje; opprykkelsen i 1. Tessalonikerbrev 4:16-17 skjedde i år 70 fordi Guds basun her er den syvende og siste basunen; Domsbasunen. 1. Tessalonikerbrev 4:15 beskriver dette som Herrens gjenkomst (parousia), som altså var i år 70. Det er en åndelig oppstandelse, det her tales om. Dette er altså skrevet til tessalonikerne. Paulus skriver at nettopp de skulle stå framfor Herren Jesus Kristus ved Hans gjenkomst (parousia). 1. Tessalonikerbrev 2:19. Og at de måtte lide trengsel før dette. 1. Tessalonikerbrev 3:4. Hvorfor avviser futurister at dette referer til år 70?

Videre så misbrukes Matteus 24:30 til å rettferdiggjøre troen på Jesu fysiske tilbakekomst på «himmelens skyer» og at «hele verden» skal se dette, men grunnteksten viser oss at denne tolkningen er feil. I norsk oversettelse blir «jorden» forstått av futurister som hele verden, men i grunntekst: Strongs 1093. ge, som nevnt ovenfor, betyr jorden/landet/ regionen Judea.

«Folkestammer», Strongs 5443. phule, refererer til Israels 12 stammer. Jesus sier altså at det er alle de 12 stammene, i det daværende romersk okkuperte landet Judea, som skal se Hans gjenkomst (parousia) som var i år 70.

I Matteus 24:29 sier Jesus: «solen skal bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.» Futurister sier: «Se, dette har jo ikke skjedd enda. Derfor er det en fremtidig hendelse.» De tror at dette skal skje bokstavelig. Det er ikke riktig, fordi Jesus her bruker gammeltestamentlig apokalyptisk språk. Fariseerne og de skriftlærde kjente til skriftene Jesus refererte til, og forstod meget godt hva Han mente.

Jesus refererer her til Jesaja 13:9 og bruker det samme apokalyptiske språket som Jesaja brukte, da han profeterte om den kommende dommen over Babylon. Esekiel 32:7-8 bruker lignende språk i sin profeti om dommen over farao og Egypt. Dette er altså gammeltestamentlig apokalyptisk språk. Man kan derfor ikke tolke denne teksten uten denne forståelsen. 1. Mosebok 37:9-11 gir ytterligere eksegese av Matteus 24:29.

At «Herren skal komme i skyene», er også det samme symbolske apokalyptiske språket som i GT. Jesus refererer her til Jesaja 19:1 og om dommen over Egypt. Når Jesus sa at Han skulle komme i skyene, så betyr det altså at Han samler nasjoner til krig mot landet og folket som skulle til doms. Til sist da Romerriket med Titus i spissen, beleiret, beseiret og ødela tempelet i Jerusalem en gang for alle i år 70.

Jesus sa: «Jeg er. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» Markus 14:62 ref. Matteus 26:64 og Daniel 7:13-14. Hvem skulle få se dette? Hvem kom i skyene i Johannes Åpenbaring 1:7-8 ?

Mange hevder at det er ikke avgjørende for frelsen hvilket endetidssyn vi har. Det taes til orde for at Bibelen støtter flere endetidssyn. Det er i beste fall en villedende påstand. Nettopp fordi man da ikke tror på kraften i Herren Jesus sitt allerede fullførte frelsesverk. Man venter på at Jesus skal komme tilbake og gjøre noe helt annet, enn det som Han allerede har gjort ferdig for 2000 år siden.

Man tror ikke at Jesus er helt ferdig, selv når Jesus sier at Han er helt ferdig.

«For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker. Mennesket Kristus Jesus.». 1. Timoteus 2:5

Den nye åndelige pakten, med Kristus som øversteprest i Himmelen, er den nye himmel og nye jord, med de troende som tempel og Himmelriket inne i oss. Lukas 17:20-21, 1. Korinterbrev 3:16-17, Hebreerbrevet 8

Tempelet var jødenes symbolske himmel og landet var jødens symbolske jord. Dette finnes ikke lengre, fordi Jesus har dømt, fjernet og gjort det åndelig og universelt.

Israel er navnet på et folk og ikke et fysisk avgrenset landområde. Jakob fikk navnet Israel da han stred mot Gud, vant sin frelse i 1. Mosebok 32:28.

Alle som vinner Guds frelse er Guds folk og tilhører dermed Guds Israel. Galaterbrevet 6:15-16

Fra det nye åndelige Jerusalem, hersker Jesus på Hans evige trone nå, og Han kommer aldri til å stige ned fra sin evige trone i Himmelen.

Gud bor ikke i templer lagd av menneskehender. Apostlenes Gjerninger 7:48 og 17:24

Guds rike er nå, Guds rike er åndelig og Guds rike er evig. Lukas 1:33 og Efeserbrevet 3:21

Vi må alle forvente oss en dom når vi en dag dør og møter vår Skaper. Hebreerbrevet 9:27

Man kan ikke se Guds åndelige rike, om man ikke er født på ny. Johannes 3:3.

For har man et fremtidig endetidssyn, så venter man på et fysisk rike, bestående av etniske jøder og et fysisk tredje tempel, i byen Jerusalem, i nasjonen Israel.

Paulus advarer mot et slikt kjødelig partivesen i 1. Korinterbrev 2 og 3.

Bibelen støtter bare ett endetidssyn, og det var enden på den jødiske tidsalderen og den gamle pakten i år 70. Matteus 23:36

Den observante leseren (troende eller ikke-troende) vil nå også være i stand til å identifisere årsaken til den «evige» konflikten med «nasjonen Israel» og «etniske jøder» i sentrum. Denne konflikten har et overordnet politisk og sionistisk opphav. Det er en religiøs/ politisk/ kjødelig villfarelse, basert på misbruk og feiltolkninger (eisegese) av Bibelen, fullstendig uten respekt for Guds endelige dom over folk, land og tempel i år 70. Sionisme går hånd i hånd futurisme, fordi de har sitt fokus på etniske jøder og nasjonen Israel.

Det pågående håpet for, og fokuset på «nasjonen Israel», «etniske jøder» og «et tredje tempel», er nåtidens gullkalv. Dette fokuset tar bort kraften og sannheten om Jesu gjenkomst med dom over de ulydige jødene og tempelet i Jerusalem i år 70.

Ser ikke futurister selv at de er med på å videreføre fariseernes og de skriftlærdes villfarelser? Futurister løfter fram et land som ikke er et land og et folk som ikke er et folk. Det er alvorlig, fordi Paulus sier at skilleveggen mellom jøder og hedninger er brutt ned. Efeserbrevet 2:14-18

Selv Kong Salomo som bygde tempelet i Jerusalem forstod at Gud ikke kunne bo der. 1. Kongebok 8:27 og 2. Krønikebok 6:18

Landløftet til fedrene hadde klare betingelser og ble oppfylt i GT. Josva 11:23, 13, 14, 18, 21:43-45, 22:14 og 23:14-16

Jakob fikk navnet Israel av Gud i 1. Mosebok 32:28. Israel hadde 12 sønner som ble til Israels 12 stammer, som fikk Kanaans land. Israel er altså navnet på et folk og ikke navnet på et land. Israel – Strongs 3478. Yisrael (Sarah El), betyr «Gud strider».

«For det er ikke den som er jøde i det ytre som er jøde, og omskjærelse er ikke en omskjærelse i det ytre, på kjønnslemmet. Men den er jøde som er det i det skjulte, og som har hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. Denne har sin ros, ikke fra mennesker, men fra Gud.» Romerbrevet 2:28-29

Alle er én i Kristus Jesus, og er Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet. Alle troende tilhører Guds Israel. Galaterbrevet 3:26-29 og 6:15-16

Jesus sier: Det finnes noen som sier de er jøder, men som ikke er det. De lyver og er en Satans synagoge. Johannes Åpenbaring 2:9 og 3:9

Endelig kan vi legge alle spekulasjoner om fremtidige dommedags-scenarier døde. Enden på «verden» var slutten på den jødiske tidsalder og gamle pakten. Det er ca 2000 år siden det skjedde. Bibelen støtter ikke noen endelig slutt på verden slik vi kjenner den, fordi den kristne tidsalderen er en evig tidsalder.

Dette er kun skremselspropaganda uten bibelsk støtte, fra dem som søker, bevisst eller ubevisst, å ta bort kraften i det Jesus allerede har fullført for oss; Hans evige, åndelige og fullførte frelsesverk.

Det kjødelige er gjort åndelig. Altså; det fysiske landet, det fysiske tempelet og etniske jøder, som Jesus dømte og gjorde slutt på i år 70, kommer aldri i evigheten til å bli gjort kjødelig igjen. Fordi det som Jesus har gjort fullkomment i ånden, kommer aldri til å bli gjort ufullkomment tilbake til kjødet igjen.

Da har man i så fall et kjødelig frelseshåp, stikk i strid med Jesu fullkomne frelse, som er tilgjengelig for alle mennesker, uavhengig av tid, land og etnisitet.

Den nye pakten i Guds rike, og den kristne tidsalderen, har ingen ende. Lukas 1:33 og Efeserbrevet 3:21

Selv om Guds rike er nå og til evig tid tilgjengelig innenfor portene til den åndelige Byen, så vil det alltid være ondskap i den fysiske verden utenfor. Det er derfor vi må la oss omvende og bli født på ny.

«Salige er de som følger Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Byen. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som lever i hor og mordere og avgudsdyrkere og hver den som elsker og gjør løgn.» Johannes Åpenbaring 22:14-15

Hva er Hans bud? «Og dette er Hans bud: At vi skal tro på Hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik Han ga oss bud om.» 1. Johannes 3:23

Så til alle som er bekymret og tror at «corona/ korona/ Covid-19…» og andre menneskeskapte «kriser» er endetidstegn;

«Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen! For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage.» Matteus 6:34

Dette er oppløftende og gode nyheter, i motsetning til alle de fremtidige, falske og dystre dommedagsprofetiene.

Nå i påsketiden bør vi alle rette en spesiell oppmerksomhet mot hvorfor vi feirer påske, og hva Jesu liv, død og oppstandelse egentlig handler om. Det handler verken om påskeegg, påskeharer, påskekrim i bøker eller på TV. Det handler heller ikke om en nær forestående ende på hele verden.

Påskelammet derimot, som vi gjerne spiser i påska, vitner om Jesus. Derfor har vi ingen unnskyldning. Romerbrevet 1:20-25

Lammet uten flekk og uten lyte som ble slaktet fra verdens grunnleggelse, for at vi, gjennom troen på Jesus Kristus, skal ha evig liv. Johannes 3:16, 1. Peter 1:18-21 og Johannes Åpenbaring 13:8

Hvis vi blir i Hans Ord, så viser Han oss sannheten, og Han gir oss fred, frihet og evig liv. Johannes 8:32 og 14:6

Historien om korsfestelsen av Jesus er mer ekte, mer spennende, mer oppløftende og mer frigjørende, enn all verdens påskekrim til sammen.

Dette handler om vår felles kulturarv, Bibelen og sannheten om Jesus Kristus som gir tilgivelse, frelse og evig liv til hver den som tror på Ham.

Den som har ører, må høre…